Bredbånd er et av de fire nye definerte markedsområdene til Rissa Kraftlag. Jan Erik Sundland er prosjektleder på teamet, som består av til sammen fem personer – tre i Rissa og to i Åfjord. Christian Haugen Lenvik er i uteseksjonen, og er en av dem du treffer når du får en bredbåndskar fra Kraftlaget på døra. – I praksis er vi utleid fra installasjonsavdelingen, men utgjør et eget team, og vi jobber bare med bredbånd, forteller Jan Erik og Christian, som begge er utdannet telekommunikasjonsmontører.
Den tidlige fasen
Kraftlaget starta med bredbåndsatsing i Årnset for omtrent ti år siden. – Det var naturlig at de begynte å legge ned fiber når de allikevel skulle legge ned strøm. I starten grov vi selv også. Nå samarbeider vi med flere entreprenører, og legger vekt på å bruke lokale aktører. Da vet man at jobben blir skikkelig gjort.
Da man starta med bredbåndsutbygging skjønte nok ikke de fleste det fulle og hele omfanget av det som var på gang, og hvor stort og omfattende det skulle bli. – Entreprenøren med lengst fartstid hos oss bruker å si at de fremdeles er innleid for å ta ei lita kabelgrøft på Stadsbygd, som var det første oppdraget de fikk på bredbånd. Nå har de gravd seg gjennom hele bygda, Vanvikan, Åfjord og er på god vei opp Skaugdalen. Man kan si det utarta seg. Men ikke alt handler om graving – det går også an å henge fiber langs høyspentlinjene. – Dette holder vi på med nå, både over Blåheia og oppover Skaugdalen, forteller Jan Erik. Av og til er det ikke like gunstig å grave, og det er også kostnadsbesparende i mange tilfeller.
Ulike arbeidsoppgaver
Jan Erik begynte i Kraftlaget i februar 2016. Han har ansvar for den daglige drifta av ferdige anlegg, følger opp anlegg som er under utbygging og prosjekterer nye. Det er også i Jan Eriks rolle å følge opp entreprenører og montører som jobber på de ulike oppdragene. Avdelingen samarbeider tett med kommunen for å vurdere hvilken støtte det er mulig å gi fra deres side til de ulike prosjektene.
Christian Haugen Lenvik har bare én måned kortere fartstid i Kraftlaget enn Jan Erik. Han er opprinnelig fra Frosta, men er nå etablert med samboer og barn ved Storvatnet.
Når Christian og de andre i uteseksjonen kommer på banen er gravinga unnagjort og tomme rør gravd ned for å fylles med fiber. – Først blåser vi inn det som heter stamfiber. Stamfiberkabelen er mellom 5-7 mm i diameter, og består av opptil 96 fibertråder – alle på tykkelse med et hårstrå. De går fra ei nodebu og videre i rør ut til et gateskap. Dette er skap som enten er frittstående, henger på stolper eller vegg i nærheten av husene de skal til, eller er gravd ned i en kum i bakken – en såkalt «bombe». Fra gateskapet og inn til huset legges det mindre fiberkabler som er ca. 2 mm. Her ligger det fire fibertråder. – Vi bruker en kombinasjon av trykkluft og hjulsystem som mater kabelen inn i rørene. Nodebua er «hjertet» i systemet, men henger sammen i sin egen krets av bredbåndsforsyning fra oss.
Arbeidsprosessen
– Når det er ferdig gravd forsøker vi å få til litt seriearbeid, fortsetter Christian. Har vi først utstyret på ett sted, blir det for eksempel blåsing i dette området før vi går over på neste oppgave. Det blir jo en del rigging opp og ned av utstyr, så vi må tenke praktisk. Som for eksempel i Vanvikan – der blåser vi ut stamfiber til gateskapene først, og deretter blåser vi ut kundefiber fra skapet og fram til de enkelte boligene. Etterpå må alt sveises til paneler som står i nodebua, slik at det er klart til å kobles til hvert enkelt hus. Først når det er gjort er vi klare til å ta installeringen i huset. Til slutt kan vi koble til. Vel og merke hvis kunden har fått alt utstyret som blir sendt via posten, og akkurat det er ikke vår oppgave, men leverandørens. Vi sørger alltid for å legge igjen en bruksanvisning, slik at når kunden mottar modemet sitt fra leverandøren er det gjort på minutter å komme seg på nett.
Bredbåndskarene møter opp tidlig på morgenen, slik at de rekker å treffe kunden før hun eller han skal på jobb. Slik kan de gå igjennom oppdraget sammen, og finne gode plasseringer inne i huset for det som skal monteres. – Vi sikter oss gjerne inn i forhold til der TV-en befinner seg i huset, fordi de nye boksene nå er trådløse, og det er ofte i forbindelse med TV-en ting skjer. Det er et sentralt punkt i boligen, og det er viktig å dekke opp i de områdene i huset der man bruker mest tid.
Totalleverandør på bredbånd
–Vi er totalleverandør på det som har med bredbånd å gjøre, og føler derfor ansvar for hele prosessen, alt fra prosjektering, graving, blåsing og oppkobling. Vi har jo i tillegg til telekommunikasjonsmontører elektrikere i avdelingen, og vi drar ikke fra kunden før alt er klart fra vår side. Gjelder det fiber har vi rask responstid, og skjer det noe tar vi det som regel samme dag, eller senest dagen etter.
Siden vi eier alt, helt inn til kunden, har vi et sterkt eierforhold til det arbeidet som blir lagt ned, utdyper Jan Erik. Det blir kanskje annerledes for de som er leid inn for å gjøre bare det siste oppdraget i rekka, i forhold til om du har gjort alt forarbeidet også. Vi har en sterk yrkesstolthet, og velger ikke nødvendigvis de mest lettvinte løsningene, men de beste løsningene, presiserer telekommunikasjonsmontørene. Vi tar ikke minste motstands vei. Når vi jobber i vårt eget lokalsamfunn blir det naturlig å legge inn det lille ekstra. Vi har heller ikke provisjon per oppkobling, slik mange selskap opererer med i vår bransje. Jeg har veldig sjølgående folk ute, roser Jan Erik.
– Sentrumsområder og næringsområder er nå tatt. Hva er det neste som står for tur?
Nå er det «bygdafiber» som gjelder, forteller karene. Det er alltid noen som kommer utenfor den «ringen» vi presenterer når vi legger fram muligheter for utbygging av fiber. Da oppfordrer vi de som ligger utenfor ringen om å sørge for graving sjøl, og så stiller vi med resten av utstyret, enkel prosjektering for å få lagt inn fiber og oppkobling. Etableringssummen blir den samme som hos alle andre. Denne dekker installasjon, oppkobling og materiell. Det kan være områder fylkeskommunen legger ut til anbud på doffin.no, tiltak kommunen går inn og støtter, eller utbygging som private betaler selv.
Gangen i det hele er at beboerne – gjerne flere i samme område – melder inn sitt ønske og behov for fiber til kommunen. De sender forespørselen videre til fylkeskommunen, som igjen går ut med et anbud på oppdraget. Dette skjer via nettstedet doffin.no, der alle offentlige anbud ligger åpent. – Modalen har nettopp blitt lagt ut på doffin, og sammen med navnebror Jan Erik Lien på Marked skal vi nå budsjettere og legge inn et tilbud på dette, forteller Jan Erik og Christian, som legger til at fylkeskommunen er en god samarbeidspartner. Om ikke fylkeskommunen har mulighet til å støtte et tiltak, kan man også søke om kommunal støtte, eller stå for kostnadene selv. En kombinasjon er også mulig, og i visse tilfeller tar Kraftlaget hele kostnaden selv. – Om det er mange husstander i umiddelbar nærhet, og det er kapasitet i nodebua, hender det vi ser at dette er noe vi kan dekke uten ekstern støtte, eller kun i samarbeid med de det gjelder, utdyper Jan Erik.
Christian trives veldig godt i jobben, og med at han får være ute i felten. – Jeg hadde nok ikke kommet til å trivdes fullt så godt inne på et kontor, smiler han. Jeg liker å treffe folk, og det er nok en forutsetning når man jobber som montør. Om forholdet til kundene har han bare positive ting å si. – Vi kommer jo med det glade budskap. Dette er noe folk har bestilt – kundene får det de har ønsket. De er alltid hyggelige og positive når vi kommer!
